4.Studimi Investiv
Studimi
investiv njihet edhe me emrin programi investiv, elaborati investiv, dhe studimi i fizibilitetit.
Studimi
investiv paraqet bazen per marrjen e
vendimit perfundimtar lidhur me aprovimin apo refuzimin e projektit te
caktuar investiv.
Pra STUDIMI INVESTIV (studimi fizibilitetit) ka te
bej me nje analize me te veqant te: investitorit,
tregut, aspekteve tekniko-teknologjike, dhe aspekteve ekonomiko-financiare. Hartimi i studimit investiv mund te zgjate prej 3 muajsh deri 2 vite,
nderkaq ajo zakonisht merr pjese ne
koston e investimit deri ne 5%. Studimi investiv duhet te jete
i afte qe te jap pergjigje ne keto pyetje:
-Sa eshte projekti ne pajtim me prioritetet
zhvillimore te shtetit dhe sa eshte politika makroekonomike ne harmoni me
qellimet e projektit?
-A ekziston kerkese e mjaftueshme per
autputet e projektit investiv?
-A eshte
zgjidhur alternativa me e mire teknologjike nga alternativat e mundshme?
-A eshte projekti ekonomikisht dhe
financiarisht i arsyeshem?
-Qfar raporti ekziston ndermjet projektit
dhe rrethines, etj?
4.1.Rezymeja e Studimit Investiv (studimit te fizibilitetit)
Gjthmon
ne hyrje te studimit investiv perpilohet rezymeja (permbledhja ekzekutive) e
cila permban:
a)te dhenat themelore mbi
investitoritn (titulli i investitorit, veprimtaria, numri ame,
banka, etj),
b)te dhenat themelore mbi
investimin (emrin e projektit, lokacionin, teknologjia,
personelin etj),
c)konstrukcionin financiare (mjetet themelore, mjetet e xhiros, investimet tjera, etj)
d)treguesit e efikasitetit te investimeve (NPV, IRR, PAY BACK PERIOD, PI, etj).
4.2.Analiza e aftesive te investitorit
Kjo
pjese e studimit investiv ka te bej me analizimin
e aftesive te investitorit per ta realizuar projektin e caktuar investiv,
pra bonitetin e tij.
Kjo
analize perqendrohet per nje periudhe te
shkuar 5-vjeqare.
Analiza
fillon me shqyrtimin e pozites se tij ne
tregun e shtijes dhe ne tregu e furnizimit per secilin produkt dhe analizes
se tregut te jashtem dhe te brendshem. Me analize nxirret nje pasqyre mbi
bleresit dhe furnizuesit kryesore. Analiza
e pozites ne treg perfshin edhe shqyrtimin e qmimeve ne krahasim me qmimet
e konkurrences me qrast ne e shohim se a eshte konkurent a jo ne treg.
Gjate
analizes se investitorit vemendje duhet
kushtuar edhe kualifikimin dhe moshen te personelit dhe poashtu duhet
shqyrtuar nese investitori praktikon format e aftesimit te personelit nepermjet
specializimeve, seminareve, bursave, etj.
Gjithashtu rezultatet e afarizmit te
investitorit mund te shihen nepermjet bilancit te suksesit ku paraqitet ne
fund edhe fitimi neto te cilin mund ta shfrytezoj per investime te ndryshme.
Gjithashtu aftesia financiare e
investitorit dhe cilesia e pasurise se tij mund te shihet permses bilancit
te gjendjes, ku posaqerisht ka rendesi analiza e burimeve te financimit. Gjendja e mjeteve xhiruese gjithashtu
ka rendesi te madhe qe paraqet likuditetin e investitorit per kryerjen e
obligimeve afatshkurtera.
Pozita e investitorit me projekt dhe pa projekt. Pra analizohet se a eshte i domosdoshem projekti i caktuar
investiv, dhe a varet ekzistenca e investitorit nga projekti i caktuar
investiv. Pra a mund ta vazhdoj investitori afarizmin apo jo pa projektin e
caktuar.
4.3.Analiza e tregut te shitjes
Analiza e tregut te shtijes varet
nga natyra dhe cilsia e produktit.
Prandaj ne fillim te analize se tregut te shtijtes duhet te dihet se per qfar produkti behet fjale (konsumit te gjere,
plotsimit te nevojave te domosdoshme, luksoze, etj), pastaj a do te dal ne treg si i vetem apo me nje bashkesi produktesh, a
i dedikohet produkti tregut te brendshem
apo edhe te jashtem, etj. Analiza e tregut te shtijes duhet te perfshije:
-Analizen e kerkeses,
-Analizen e ofertes,
-Analizen e qmimeve,
-Projeksionin e plasmanit (shtijes).
ANALIZA E KERKESES – Kerkesa per produktin e
caktuar varet drejteperdrejte nga
karakteristikat e produktit dhe nga nje mori faktoresh tjere. Ne fillim te analizes se kerkeses duhet
te behet identifikimi i ketyre faktoreve qe ndikojne ne kerkesen e
produktit ne treg. Faktoret qe ndikojne ne formimin e kerkeses mund te
kategorizohen ne kete menyre:
1)Faktoret e pergjithshem (popullsia, kushtet natyrorem te
ardhurat mesatare, kursimet, kreditimi, niveli arsimore dhe shendeteosre i
popullsise, etj).
2)Faktoret fizike (karakteristikat e produktit,
lokacioni, komunikacioni dhe lidhjet, etj).
3)Faktoret social,
4)Faktoret ekonomik (niveli i te ardhurave kombetare
dhe levizja e tyre, levizja e qmimeve, konsumit, politikat makroekonomike te
vendit, etj).
Gjate analizes se kerkeses apo gjate projeksionit te kerkeses
gjithmon duhet te operohet me te
ashtuquajturen kerkesen agregate (Ka) e cila perbehet nga kerkesa ekzistuese ne vitin paraprak (ke),
kerkesa e re apo e pritur ne vitin e
ardhshem (kr), kerkesa zavendesuese (kz) dhe kerkesa
e palotesuar ne vitin paraprak (kp).
Pra: Ka = ke + kr +
kz + kp
ANALIZA E OFERTËS – Analiza e ofertes per
produktet e caktuara mund te behet duke i bazuar ne te dhenat lidhur me levizjet e prodhimit te
produkteve te caktuara, importit dhe
eksportit te tij ne tregjet ku edhe synohet plasmani i produktit te caktuar.
Si dhe rendesi te veqante duhet kushtuar kapaciteteve ekzistuese, shkalles se
shfrytezimit te tyre, nivelit teknologjik te kapaciteteve, etj.
Gjate projeksionit te ofertes
(analizes se ofertes) gjithashtu duhet te operohet me te ashtuquajturen oferten
agregate (Oa) e cila perbehet nga prodhimi ne tregun perkates (pr) i zbritur
per eksportin nga ai treg (e) dhe i rritur per importin ne ate treg (i),
Pra: Oa = pr – e +
i
Ne baze te analizes se ofertes ne
te kaluaren si dhe ne baze te analizave mbi kerkesen ne te ardhmen, behet
projeksioni i ofertes per periudhen e ardhme, pra per tere ciklin e
eksploatimit.
Projeksioni i Plasmanit
Tek projeksioni i plasmanit duhet
te
analizohen kushtet dhe mundesite e shitjes, siq jane aranzhmanet afatgjata, politika e qmimeve, promovimet, kreditimi, rrjeta e shitjes, etj.
Ne baze te analizes dhe
projeksionit te kerkeses dhe ofertes mund
te behet krahasimi mes tyre dhe vlersimi
i mundesive te plasmanit, me qrast mund te ndeshemi me tri raste te mundshme sa i perket ofertes dhe kerkeses.
1)Oa = Ka (ne kete rast plasmani i produkteve mund te behet
vetem ne saje te risive qe sillen me ane
te ofertes se produkteve te caktuara si p.sh: qmim me konkurues, cilsi, funksionalitetin, etj)
2)Ka > Oa (Ne kete rast ekziston kekersa e paplotesuar ne treg lidhur me
produktin e caktuar, dhe plasmani ne kete rast eshte i mundshem),
3)Ka < Oa (Ne kete rast mundesite per
plasmanin e produktit te caktuar jane te kufizuara, plasmani mund te jete i mundshem vetem e vetem nese
produkti i caktuar ka qmim shume me te lire se mesatarja e deges, dizajn
shume terheqes dhe cilsi shume te larte).
4.4.Zgjidhja Tekniko-Teknologjike
Zgjidhja tekniko-teknologjike duhe
tu pershtatet sinjaleve te tregut
dhe prognozave mbi tregun potencial.
Eshte e rendesishme zgjidhja teknologjike sepse e percakton ne menyre afatgjate kapacitetin prodhimit dhe ka ndikim shume te madh ne shpenzimet e projektit investiv, si
gjate realizimit ashtu edhe gjate periudhes se eksploatimit.
Analiza tekniko-teknologjike
fillon duke dhene pasqyren e
alternativave te mundshme te zgjidhjes tekniko-teknologjike dhe te kritereve ne baze te cilave behet
zgjidhja. Nder kriteret e percaktimit te
tekonlogjise perkatese mund te permenden:
-Referencat e furnitorit lidhur me tekologjine,
-Nivelin tekinko-teknologjik, automatizimin,
informatizimin, etj,
-Kapacitetin prodhues,
-Normativat e shpenzimeve per njesi prodhimi,
-Kushtet e kontraktimit (menyra dhe afati i pageses,
kohzgjatja e mirmajtjes se tyre, etj),
-Numrin dhe strukturen e nevojshme te personelit, etj.
Ne baze te ketyre kritereve behet
rangimi dhe arsyetimi i alternativave te ndryshme te teknologjise.
Informatat mbi zgjedhjen
e teknologjise mund te mirren nga sistemi
informativ dhe rrjetat e
telekomunikimeve, nga kerkimet dhe
studimet shkencore, nga ndermarrjet
tregtare, ne panaire
drejtepersedrejti, etj.
Pershkrimi i zgjidhjes
teknologjike
Pershkrimi i zgjedhjes se
teknologjise duhet te jap karakteristikat
e saja themelore, pra duhet te potencohet se a eshte fjala per teknologji te re apo te perdorur, te vendit apo te importuar, efektet dhe shpenzimet e saja, etj. Te
pershkrimi i tekonlogjise duhet te perfshihet:
-Renditjen e
makinave, pajisjeve te tjera dhe vendeve te punes,
-Skemen e
levizjes se lendeve te para, materialit dhe inputeve te tjera materiale gjate
procesit te prodhimit.
-Skemen e
transportit te brendshem dhe te deponimit te stoqeve te lendeve te para, te
produkteve te gatshme, etj,
-Ndikimin ne
rrethine dhe ekologji, etj.
Ne rastet e teknologjise se importuar nga bota e jashtme vemendje duhet kushtuar
kushteve te transferit te teknologjise, se a behet ajo ne forme te know how, patentit,
licences, modeleve mbrojtese, etj.
Zgjidhja teknike
Ne kete pjese te studimit
investiv (studimit te fizibilitetit) behet specifikimi
i pajisjeve te nevojshme dhe instalimeve
te objekteve ndertimore te nevojshme
per realizimin e procesit teknologjik.
Ne zgjidhjen teknike duhet
perfshire:
·
Objektet dhe pajisjet
kryesore per prodhim,
·
Objektet dhe pajisjet
ndihmese,
·
Objektet per destinim te
pergjitshem,
·
Objektet e
infrastruktures,
·
Objektet dhe pajisjet per
mbrojtjen e ekonogjise, etj.
Pajisjet
duhet te specifikohen ne nje pasqyre ku duhet perfshire: operacioniet,
kapacitetin, turnet, qmimin bleres dhe shepnziet e nderlidhura. Struktura e
pajisjeve perfshin:
·
Pajisjet teknologjike (pajisjet prodhuese,
pajisjet kontrolluese, instalimet e ndryshme ne forme tubash e kabllosh, etj).
·
Pajisjet ndihmese (pajisjet energjetike,
kazanat e nxehjes, pompat, kompresoret, etj),
·
Pajisjet per deponim (ormanet, paletat, etj),
·
Pajisjet per transport (kamioniet, vagonat,
lokomotivat, etj), etj.
Objektet si
dhe qmimi i ndertimit te tyre duhet te specifikohen ne nje pasqyre. Struktura e
objekteve ndertimore perfshin:
· Objektet
prodhuese,
· Objektet per
deponim,
· Objektet per
administrate,
· Objektet energjetike,
· Objektet ndihmese, etj.
Planifikimi i vellimit te
prodhimit
Planifikimi i vellimit te
prodhimit behet duke u bazuar ne hulumtinin
e tregut te shitjes dhe mundesive te
plasmanit si dhe zgjedhjeve tekniko-tekonlogjike.
Ky
planifikim duhet te behet gjate tere
ciklit ekonomik te projektit.
Cikli ekonomik i porjektit
investiv perfshine periudhen kohore prej momentit kur fillon te realizohet
projekti, pra ai perfshin periudhen e investimeve dhe periudhen e eksploatimit
(punene provuese dhe punen e rregullt).
Planifikimi i inputeve
materiale dhe energjetike
Planifikimi i inputeve materiale
dhe energjetike (lendeve te para,
materialeve prodhuese, materialeve ndihmese, te energjise dhe inputet e tjera) duhet
te behet duke u bazuar ne vellimin e
planifikuar te prodhimit dhe zgjedhjes
tekniko-tekonlogjike. Planifikimi i inputeve materiale dhe energjetike duhet bere gjate tere ciklit te eksploatimit
te projektit investiv.
Energjia eshte nje nder inputet
me te rendesishme, dhe pasqyra e shepenzimet te energjise llogaritet ne baze te
pajimeve teknologjike, pajimeve joteknologjike, pajisjeve ndihmese, mjeteve te transportit, etj.
Shpenzimet e inputeve materiale dhe energjetike per nje
njesi prodhimi jane tregues i rendesishem i efikasitetit te zgjedhjes
tekniko-tekonlogjike, dhe eshte percaktues i aftesive konkuruese ne treg.
Analiza e tregut te
furnizimit
Per planifikim te furnizimit me
lende te para dhe materiale tjera kryesore eshte
e nevojshme te merren ofertat e furnizuesve potencial. Duhet te analizohen pengesat e sigurimit te inputeve
te nevojshme, dhe te parashihen masat per tejkalimin e ketyre pengesave
eventuale.
Gjate planifikimit te furnizimit duhte patur parasysh se perpos qmimit te
fakturuar te inputeve eshte e nevojshme edhe llogaritja e doganes (nese importohen), shpenzimet e transportit, dhe shpenzimet e sigurimit, etj.
Pra kosto e inputeve = qmimi sipas faktures + dogana +
shp.transportit + shp.tjera.
Planifikimi i Personelit
Planifikimi i personelit behet duke u bazuar ne zgjedjet
tekninko-teknologjike, vellimit te
planifikuar te prodhimit, organizimit
te punes ne turne, orari i punes,
etj.
Struktura e personelit perfshine te punesuarit qe jane drejteperdrejte te
lidhur me prodhimin, ata qe punojne
ne punet sherbyese dhe pergaditore, puntoret
udheheqes dhe puntoret
administrative.
Gjate planifikimit te personelit
duhet te llogariten te ardhurat e tyre dhe te paraqiten ne menyre tabelare, te
ardhurat personale duhet te llogariten ne baze te tregut te punes dhe te
kontratave kolektive te punetoreve.
4.5.Ananaliza e lokacionit dhe aspekteve ekologjike
Zgjedhjet e mundshme te
lokacionit per realizimin e projektit investitv analizohen ne analizen parainvesticionale, mirepo ne studimin investiv (studimin e
fizibilitetit) jipen informacione mbi
lokacionin e zgjedhur.
Gjate analizes se lokacionit dhe
aspekteve ekologjike analizohen dhe
projektohen shpenzimet per infrastrukture, shpenzimet per blerjen e tokes,
shpenzimet komunale, taksat, si dhe shpenzimet per mbrojtjen e ambientit, per
mbrojtjen e ujit, ajrit, flores, faunes, etj.
Nder 5 faktoret kryesore (ne
SHBA) qe ndikojne ne zgjidhjen e lokacionit jane: 1)mundesia e sigurimit te personelit me kualifikim perkates, 2)lehtesia per depertim ne treg, 3)ekzistimi i objekteve te infrastruktures,
4)qmimi i fuqise punetore dhe 5)disponimi me lende te pare.
4.6.Aspektet organizative
Ne kete pjese te studimit investiv
(te fizibilitetit) projektohet struktura
organizative.
Gjate planifikimit te struktures
organizative projektohen: kanalet e komunikimit (sistemi informatik), si dhe
kualifikimet e nevojshme per kete. Ne kuader te aspekteve organizative duhet te
shqyrtohet se si do te organizohet procesi i realizimit te projektit investiv
me qrast analizohet menyrat e
organizimit te ekipes per realizimin e projektit investiv, me konkretisht numri dhe perberja kualifikuese e ketj
ekipi.
4.7.Planifikimi i termineve te realizimit te projektit investiv
Plani (planifikimi) i termineve perfshin te gjitha
aktivitetet
ne periudhen e investimit, e deri ne fillimin e punes se rregullt. Plani i
termineve paraqitet ne menyre grafike me ane te gantogrameve.
Planifikimi i termineve eshte i
domosdoshem sepse na ndihmon ta
planifikojme dinamiken e nevojshme te rrjedhjes se mjeteve financiare
lidhur me pagesen e puneve dhe aktiviteteve te kryera. Terminet mund te llogariten ne muaj, e per
projekte te vogla edhe ne ne jave
dhe dite.
4.8.ANALIZA FINANCIARE
Analiza financiare ne studimitn
investiv (programin investiv) fillon me percaktimin e vellimit te
nevojshem te mjeteve financiare per realizimin e projektit investiv,
pastaj identifikohen burimet e financimit, obligimet ndaj burimeve te
financimit, etj.
Planifikimi i autputeve te
porjektit investiv na ndihmon ti
percaktojne te ardhurat dhe shpenzimet me qrast mund ta ndertojme bilancin e gjendjes dhe te suskesit si dhe pasqyren e cash flow.
Planifikimi i vellimit te
investimeve
Baza per planifikimin e vellimit te investimeve eshte ne analizen tekiko-tekonlogjike ku percaktohen
se qfar tekonlogji dhe tekinke do te perdororen ne projektin e caktuar
investiv. Planifiki i vellimit te
investimeve perfshin:
Investimet ne mjetet themelore: ku perfshihen investimet ne token, objektet ndertimore, infrastrukturen, investimet ne pajisje (prodhuese, ndihmese, transportuese,
infrastrukurale, etj). Tek planifikimi i investimeve ne mjetet themlore duhet
perfshire vleren blerese te pajisjeve
sipas faktures, doganen, shpenzimet
e transportit, shpenzimet e montimit,
dhe shpenzimet e tjera.
Investimet ne mjetet xhiruese: Investimet ne mjetet
xhiruese jane shume te rendesishme sepse mungesa e tyre ndikon ne
mosshfrytezimin e kapaciteteve. Gjate planifikimit te investimeve ne mjetet
xhiruese duhet mirret parasysh vellimi dhe asortimenti i prodhimit,
karakteristikat e prodhimit, te tregut te furinizimit, etj.
Llogaritja e investimit ne mjetet
xhiruese behet duke percaktuar nevojat vjetore per: lendet e para, materialin ndihmes(lpm), vleren e prodhimit ne vijim (pv), vleren e stoqeve(st), obligimet
ndaj furnitoreve (of), kerkesat nga
bleresit (kbl), qarkullimi ne
xhirollogari (xhll), amortizimi
(am), te ardhurat bruto (ab), obligimet nga fitimi (ob). Dhe investimi ne mjetet xhiruese
llogaritet me ane te kesaj formule.
Imxh = (lpm +
pv + st + kbl + xhl) – (of + am + ab + ob)
Amortizimi llogaritet duke marre parasysh afatin e perdorimit te mjeteve themelorem. Amortizimi llogaritet
nepermjet normes se amortizimit (am) e cila fitohet kur numrin 100 e pjestojme
me ciklin e eksploatimit te mjetit themelor (e) ose numrin e periodave te
amortizimit.
Shembull nese kemi nje mjet qe duhet te amortizohet per 7
vite, norma e amortizimit (am) do te jete 100/7 = 14.28%, dhe nese vlera e
blerjes se mjetit themelor (Vbmth) eshte 35.000, atehere amortizimi vjetor do
te jete keshtu:
Amv
= Vbmth*am/100 = 35.000*14.28/100 = 5.810€.
Ne fund te
cilklit te eksploatimit paraqitet vlera riziduale e projektit investiv,
qe paraqet vleren e mbetur te mjeteve themelore dhe mjeteve xhiruese.
Konstrukti financiare (burimet e mjeteve
financiare)
Burimet e mjeteve financiare
duhet te analizohet me qellimt qe te sigurohet qmimi sa me optimal i kapitalit per financimin e projektit investiv.
Burimet e mjeteve
financiare mund te jene vetanake dhe te
huazuara.
Burimet financiare vetanake jane mjetet financiare te
investitoreve qe jane te gatshem qe ti investojne ne realizimin e projektit
investiv.
Burimet financiare te huazuara mund te jene ato mjete
financiare qe investitorit i huazojne, p.sh: kredite afatgjata, kredite per
pajisje, kredite afatshkurtera, etj.
Burim i mjete financiare mund te
jete edhe emitimi i letrave me vlere
(aksionet, obligacionet, etj).
Per te llogaritur qmimin e
kapitalit te angazhuar ne projektin investiv mund te llogaritet i ashtuquajturi
qmimi mesatar i kapitalit (weight average cost of capital, WACC). Qmimi mesatar
i kapitalit (qmk) varet nga shume e
pergjithshme e kapitalit te angazhuar (Sh), nga shuma e kredise (Kr) dhe nga kamata e kredise (Ka). Pra kemi:
QMK = Σ (Kr*Ka)/Sh
-Kamata mund te llogaritet ne disa menyra. Obligimi
i teresishem llogaritet me kete formule:
An = K x (1+i)n
P.sh. nese marrim kredi 1.000€, per 5 vite me kamate 6%. Kamata
do te lloragiret keshtu:
1.000€ x 0.06 = 60€ (kamata vjetore),
5vite x 60€ = 300€,
pra obligimi i
teresishem eshte 1.000 + 300 = 1.300€. Ne kete rast anutieti vjetor mund te llogaritet 1.300€:5vite = 260€, por anuiteti mund te llogarite edhe keshtu:
An = K x (1+i)n = 1.000 x (1+0.06)5
= 1.000 = 1.338€ obligimi i teresishem,
ndersa anuiteti vjetor mund te llogaritet 1.338€:5vite = 267€ (anuiteti vjetor).
Simulimi i rezultateve te
afarizmit (bilanci i suksesit)
Perpilimi i bilancit te
suksesit (simulimi i tij) behet nepermjet llogaritjes
se te ardhurave te pergjithshme qe behen ne baze te planifikimit te
shitjeve dhe qmimeve te planifikuara qe jane si rezultat i analizes se tregut.
Perpos se te ardhurave te pergjithshme nga afarizmi, ketu hyjne edhe te ardhurat nga plasmanet financiare,
te ardhurat e jashtzakonshme, etj.
Shpenzimet e afarizmit (shpenzimet materiale,
jomateriale, pagat bruto, etj) llogariten ne analizen tekniko-teknologjike dhe
merren prej tabelave perkatese. Perpos shpenzimeve te afarizmit perfshihen edhe
shpenzimet e amortizimit, shpenzimet e financimit mund te mirren
prej tabelave te llogaritjes se amortizimit dhe te kamates nga kredite e
ndryshme.
Fitimi bruto (diferenca midis te ardhurave dhe shpenzimeve)
eshte shenje e pare mbi suksesin
financiare te projektit investiv.
Pra Simulimi i bilancit te suksesit per vitet e afarizmit (1,2,...n) jep
informaten e pare te rendesishme mbi mundesine e suksesit te projektit investiv.
Si informate tjeter mbi suksesin
e projektit mund te nxirret edhe qmimi i kostos se produktit dhe te krahasohet me
qmimin e saj ne treg. Qmimi i kostos per njesi (Qk) kalulohet me kete formule:
Qk = shpenzimet
materiale + amortizimi + pagat + tatimet dhe taksat
Nese qmimi i kostos eshte me i vogel se qmimi ne treg
projekti do te realizoj fitim ne lartesi
te kesaj diference, nese qmimi i kostos eshte i barabart me qmimin ne treg
atehere projekti eshte ne kufi te rentabilitetit.
Struktura e rrjedhes se
parase (cash flow)
Njera nder informatat me te
rendesishme qe duhet te nxirret nga analiza financiare eshte rrjedha e parase
(cash flow) e cila na sherben per
vlersimin e likuiditetit te projektit gjate tere periudhes se eksploatimit.
Nese vlera neto e rrjedhjes se parase (cash flow) se projektit
investiv eshte me e madhe se zero (VN
>0) atehere kjo tregon se
projekti eshte likuid (eshte
i afte ti pergjigjet kerkesave per pagesa, si ne periudhen e investimeve ashtu edhe ne periudhen e eksploatimit).
Nese vlera neto e rrjedhjes se parase (cash flow) eshte negative (VN < 0) atehere kjo
tregon se projekti investiv do te ndiqet
me probleme financiare, per
tejkalimin e tyre duhet te siguroj burime plotesuese te financimit te cilat
prap i rendojne kushtet e afarizmit.