2.Qasja sistemore ne
vetqeverisjen e projekteve investive
Qeverisja e projekteve te ndryshme te nderlikuara kerkon qasje sistemore qe don te thote
qe objekti i studimit respektivisht projekti investiv duhet duhet te studiohet nga te gjitha kendveshtrimet apo aspektet
e nevojshme.
Qasja sistemore ne qeverisjen e projekteve ndihmon ne zvolgimi e problemit lidhur me
relacionin pozitiv midis rrezikut dhe fitimit nga investimi sepse edhe pse
ardhmeria eshte e pasigurte menaxhmenti
i suksesshem mund te ndikoj ne zvolgimin e rrezikut te projektit te
caktuar.
Kuptimi i investimeve
Ne kuptim te gjere me investim kuptojme angazhimin
e mjeteve financiare (parave) ne: patundshmeri,
letra me vlere (aksione, bonde,
etj), studime dhe kerkime shkencore,
arsimin te personelit, etj, dhe
qellimi i te gjitha ketyre investimeve eshte maksimizimi i fitimit. Pra
dallojme investimin ne asete reale
dhe asete financiare.
Qellimi i investimit
eshte sigurimi i ekzistences ne rethinen e pasigurte, ngritja e nivelit te
efikasitetit dhe mireqenies tani dhe ne te ardhmen, etj.
Nevojat per investime rrjedhin nga rrethina nepermjet konkurences dhe kjo dikton nevojen per
permirsimin e teknologjise, aftesine e personelit, rritjen e games se
produkteve, pushtimin e tregut ne vend dhe jasht vendit, etj.
Investimet mund te perkufizohen si angazhim i mjeteve financiare,
apo i te mirave tjera materiale te shprehuara financiarisht, per realizimin e
qellimeve zhvillimore si dhe investimet paraqesin nje akt te vetedijshem te
heqjes dore nga konsumi i tanishem ne emer te shpreses per efekte me te medha
serike ne te ardhmen (rreziku dhe fitimi jane te pandashme dhe jane ne
perpjestim te drejte mirpo investitori racional e minimizon rrezikun dhe kerkon
kthim adekuat). Gjate investimeve duhet te mirren parasysh efektet serike qe priten ne te ardhmen
nga investimi si dhe pasiguria dhe
rreziku qe e percjellin investimin.
Lidhur me investimet MASSE thot “investimi paraqet kembimin e nje te mire te sigurt nga
konsumi i te ciles hiqet dore, me shpresen qe kemi ne objektin e investuar”
ndersa SHARPE thote “investimi eshte
sakrifikimi i nje vlere te tanishme per nje vlere te ardhme te mundshme me te
madhe”, gjithshtu ai ben dallimin midis kursimit dhe investimit. Derisa kursimi
paraqet heqje dore nga konsumi, investimi behet per ta arritur autputin ne
te ardhmen. Mbajtja e parase te paangazhuar apo shpenzimi i saj ne konsum
dmth heqje dore nga fitimi mbi investimin. Deshira e investitorit eshte fitimi
sa me i madh, mirepo investimi ballafaqohet me rrezikun.
Sistemi i investimeve
Sistemi i investimeve paraqet bashkesine e
aktiviteteve te nderlidhura ne rrafshe te ndryshme te sistemit ekonomik,
nepermjet te cilave mjetet financiare angazhohen dhe transformohen ne rezultate
qe shprehen me rritjene e autputeve. Elementet e sistemti te investimeve
jane:
-a)Politika investive – paraqet zbrerthimin me konkret(ne
detale) te politikes zhvillimore e cila ka nje karakter me te gjithanshem
dhe me afatgjate dhe ne baze te kesaj politike vime deri te plani i
investimeve. Ne nivel te ekonomise se
vendit politika investive ndertohet se bashku me politikat tjera
makroekonomike (politika monetare e kreditore, politika monetare, politika
buxhetore, politika doganore, etj) dhe nepermjet saj ndikohet ne vellimin dhe
strukturen e investimeve ne sektore dhe rajone te caktuara. Ne nivel te ndermarrjes politika investive percaktohet varesisht
nga politika e tyre zhvillimore.
-b)Analiza parainvesticionale dhe Plani i investimeve – perfshine te gjitha aktivitetet qe kane te
bejne me identifikimin e projekteve duke
u bazuar ne politiken investive dhe ne sistemin informatik. Ne kete rast
behen analizat e ndryshme sektoriale, nxjerren ide te ndryshme mbi investimet e
mundshme prej nga identifikohen projektet, alternativat e tyre, vlersimi i
ketyre alternativave dhe perzgjedhja e tyre. Ne baze te kesaj formohet plani i
investimeve.
-c)Vendimi investiv – ka te bej me vendimin final lidhur me pranimin apo refuzimin e projektit
te caktuar investiv. Ky vendim mirret ne baze te studimit te fizibilitetit dhe
ate e merr investitori.
-d)Financimi –
ka te bej me sigurimin e mjeteve financiare te cilat jane percaktuar ne
studimin investiv dhe te cilat jane te nevojshme per realizimin e projektit.
Per kete gje perkujdeset investitori i cili qeveris me mjetet e tij te lira per
investime, hyn ne kredi, ose emtion aksionne dhe letra te tjera me vlere,
siguron bashkinvestitore, etj.
-e)Realizimi –
paraqet bashkesine e aktiviteteve te cilat e ndertojne projektin investi, ketu
hyn dokumentacione teknik, ndertimet, montimet, instalimet dhe aktivitetet e
tjera te cilat e perfundojne procesin e transformimit te mjeteve financiare ne
objektin investiv nga i cili priten efekte ne periudhen e eksploatimit.
1)Inputet (X) e sistemit te investimeve jane: politika e zhvillimit (perfshin
qellimet e shtetit per zhvillimin ekonomik, politiken e tij makroekonomike dhe
politiken e afarizmit te ndermarrjes), resurset (kane te bejne me inputet
lidhur me burimet humane, natyrore, financiare, energjetike, etj te cilat gjate
realizimit te projektit investiv formojne objektin investiv), dhe informatat
(kane te bejne me njohurite mbi tregun, teknologjite e reja, kerkimet
shkencore, ecurite e ekonomise vendore, si dhe informatat rreth realizimit te
projektit investiv).
2)Autputet (Y) jane objetet investive qe hyjne ne
pune ne ciklin e eksploatimit dhe ndikojne
ne rritjen e fitimit te investitorit. Autputet paraqiten si fonde prodhuese
dhe sherbyese te investitorit apo si potenciale intelektuale te tij.
Rrethina e sistemti te investimeve perbehet nga sistemi natyror, sistemi
shoqerore dhe sistemi ekonomik.
E gjithe kjo rrethine (me shume sistemi ekonomik) ka ndikim si ne inputet ashtu
edhe ne autputet e sistemit te investimeve. Sistemi ekonomik dhe ai shoqerore
krijojne rrethinen institucionale duke bere ndikim te madh ne inputet dhe
kushtet e tjera te realizimit te projekteve investive.
Funskionimi i sistemit te
investimeve
Funskionimi i sistemit te investimeve eshte si rezultat i interaksionit midis
elementeve te tij (politika e investimeve, plani i investimeve, vendimi
investiv, financimi dhe realizimi). Ne saje te ketij interaksioni zhvillohet
sistemi i investimeve respektivisht procesi i shendrrimit te inputeve ne
autpute dhe ky transformin ne te vertet
paraqet vet procesin investiv (cikli i nje projekti).
Procesi investiv paraqet nje kompleks
aktivitetesh
interaktive te cilat kane te bejne me: identifikimin e projektit, pergaditjen e
projektit, vleresimin, realizimin e projektit si dhe percjelljen dhe vlersimin
e efekteve te tij (periudha e eksploatimit) –ex post. Ne procesin investiv mund
te dallojme tri faza kryesore:
Fazen e pergaditjes se projektit investiv – ka te bej me fazen
e grumbullimit te ideve per investime, seleksionimin e ketyre ideve,
identifikimin e projekteve investive, analizen, vleresimin dhe perzgjedhjen e
alternativave te ndryshme dhe perfundon me marrjen
e vendimit investiv.
Fazen e realizimit te projektit investiv – fillon menjehere pas marrjes se vendimit pozitiv
lidhur me projektin dhe ka te bej me sigurimin e burimeve financiare per
financimin e projektit, pergaditjen e dokumentacionit detal per zbatimin e
projektit, ndertimet, instalimet dhe montimet dhe ne te njejten kohe behet
pergaditja per treg, pergaditja per prodhim, per zbatimin e struktures organizative,
etj.
Faza e eksploatimit (analiza ex-post) – per procesin investiv kjo periudhe eshte e
rendesishme sepse ne kete faze testohen parametrat e projektit. Kjo sherben per
te bere ndonje permirsim eventual si dhe per te nxjerre pervoje per persosjen e
menaxhmentit te projekteve investive.
Faza e pergaditjes se
projekteve merr pjese ne fiancimin e projektit 5-10% kurse ne efektet negative merr pjes rretj 60%, nderkaq faza e realizimit merr pjese ne financim 90-95%
ndersa ne efekte negative rreth 40%.
Andaj ne baze te kesaj e shohim rendesine e fazes pergaditore te ciles duhet ti
kushtojme rendesi te madhe dhe nuk preferohet te ngutemi dhe ti kursejme mjetet
ne kete faze. E tere kjo me qellim te menjanimt te efekteve negative e cila
mund te jete si pasoje e mosqeverisjes cilsore te fazes pergaditore te
projektit investiv.
Vendimet investive dhe llojet e
tyre
Menaxhimi i projekteve investive behet nepermjet marrjes dhe realizimit te
vendimeve, dhe keto vendime jane te shumta sepse ndermirren gjate fazate te
ndryshme gjate zhvillimit te procesit investiv. Per kete arsye vendimet investive karakterizohen
keshtu:
Vendimet makroinvestive (VMaI) – Keto vendime
kane te bejne me percaktimin e politikes
se investimeve ne invelin shtetrore, dhe ato kane te bejne me vellimin,
dinamiken dhe prioritetet sektoriale dhe rajonale te investimeve ne kuader te
shtetit.
Vellimi i investimeve percaktohet me normen e investimeve (i)
i cili shpreh pjesmarrjen e investimeve burto (Ib) ne produktin shoqerore
(GDP), pra (i) = GDP/Ib. Pra me rritjen e normes se investimeve (vellimit
te investimeve) rritet edhe Psh(GDP-ja) dhe anasjelltas.
Efikasiteti (sukseshmeria) i investimeve ne nivelin makro paraqitet nepermjet koeficientit
marxhinal te kapitalit (kmk), dhe
nepermjet tij shprehet raporti midis rritjes se produktit shoqerore Psh(GDP)
dhe investimeve bruto (Ib) gjate periudhes se caktuar: (kmk) = Ib/(GDP1-GDP0). Ky
koeficient llogaritet duke pjestuar kumulativin e investimeve burto me
diferencen e GDP (produkti shoqerore) brenda periudhes. Ky koeficient shpreh
vellimin e nevojshem te investimeve per rritjen e GDP per 1 njesi (sa me i ulet
aq ma efikas investimi).
Norma e rritjes se GDP(produktit shoqerore) (rr) paraqet raportin midids normes se investimeve dhe
koeficientit marxhinal te kapitalit. (rr)=i/kmk.
Prej kesaj formule mund te nxirret norma
e nevojshme e investimeve: (i’)=rr*kmk.
Shteti per te ndermarre nje politke investive
mbeshtetet edhe ne analizat sektoriale
dhe ne baze te ketyre analizave percaktohet strategjia afatgjate e zhvillimit
te sektoreve dhe prioritetet zhvillimore ne vend. Analizat sektoriale kane te bejne me prioritetet zhvillimore ne kuader
te bujqesise, industrise, energjise, shendetsise, edukimit,etj dhe ne baze
te ketyre analizave percaktohet politika e investimeve e cila mbeshtetet me ane
te instrumenteve te politikes makroekonomike (monetare, fiskale, etj).
Ndikimi i drejteperdrejte i shteti ne politikes investive eshte nepermjet investimeve publike sepse
investimet publike kane te bejne me zhvillimin e isfrastruktures kryesore si: telekomunikimeve, energjetikes, edukimit,
shendetesise, etj. Nderkaq ndikimi i
terthorte i shtetit ne politiken e investimeve eshte nepermjet politikes se
taksave, normave te kamates, politikes se taksave, kurseve te kembimit, etj)
Vendimet paraprake investive (VPrI) – Keto vendime kane te bejne me perzgjedhjen
paraprake te ideve per investime, vlersimin e tyre dhe formulimin e planit te
investimeve. Keto vendime i marrin menaxheret kryesore ne bashkpunim me
analistet sistemor. Ne bazet te ketyre vendimeve krijohet plani i investimeve i cili perfshin alternativat qe jane
aprovuar si dhe alternativat rezerve. Plani i investimeve behet ne nivel te
ndermarrjes si dhe ne nivel te shteti per investime publike.
Vendimet mikroinvestive (VMiI) – Ky vendim ka te bej me pranimin apo refuzimin e projektit te caktuar
investiv, dhe kete vendim e bie menaxheri kryesore i projektit. Ky vendim
sillet ne baze te studimit investiv. Vendimet mikroinvestive bihen ne baze te prioriteteve zhvillimore dhe ne
baze te faktit se sa treguesit financiare dhe ekonomik te projektit investiv
jane ne perputhshmeri me qellimet e percaktuara te projektit.
Vendimet operative investive (VOI) – Keto vendime ndermirren nga menaxheri i
projektit dhe ekipi i tij ne fazen e
realizimit te projekteve investive. Me ane te vendimeve operative investive
udhehiqet procesi i realizimit te
projektit. Keto vendime kane rendesi te madhe per shfrytezimin sa me racional te burimeve te angazhuara dhe per zhvillimin e te gjitha aktiviteteve ne
kohen e parapare.
Efikasiteti i sistemit te
investimeve
Efikasiteti i funksionimit te sistemit te
invstimeve shprehet nepermjet efiqences (shpenzimet per krijimin e
nje njesie autputi) dhe efektivitetit
(raporti midis autputit dhe autputit te planifikuar). Mund te thuhet se
efikasiteti i sistemit te investimeve eshte i varur drejteperdrejte nga cilsia e vendimeve investive (te gjitha
vendimeve investive, qe i permendem me pare) dhe kjo krijon kushte per rritjen
e sinergjise ne kuader te sistemit te investimeve. Efekti sinergjik i sistemit te investimeve mund te shprehet:
Pra efekti sinergjik tregon se kur te gjitha
elementet e sistemit veprojne si teresi dhe jane ne harmoni me njera tjetren
japin efekte me te medha sesa kur veprojne te veqanta.
Praktika e qeverisjes se investimeve ne Kosove
deshmon se kur nuk ekziston nje sinergji ne sistemin e investimeve krijohen
defekte dhe bie efikasiteti i investimeve. Sepse per nje periudhe te gjate kemi
pasur nje disharmoni te madhe midis
vendimeve Makroinvestive dhe Mikroinvestive dhe kjo ndikoi ne nje
efikasitet te ulet te sistemit te investimeve ne Kosove.